Problemløsende atferd: Alt du trenger å vite

Problemløsende atferd handler om hvordan mennesker identifiserer en utfordring, analyserer hva som skjer og prøver ut løsninger på en systematisk måte. Hos barn og unge er dette en kjernekompetanse som påvirker læring, relasjoner og psykisk helse. Når barn lærer å håndtere konflikter, misforståelser og egne følelser på en strukturert måte, reduseres også risikoen for problematferd og fastlåste mønstre.

Hva er problemløsende atferd hos barn og unge?

I arbeid med barn og unge ser en ofte to ytterpunkter: noen som reagerer med utagering og sterke følelser, og andre som trekker seg tilbake og gir opp. Begge grupper har nytte av tydelig støtte i å utvikle mer målrettet og trygg problemløsning. For miljøarbeidere, lærere, barnehageansatte og foreldre blir det derfor avgjørende å forstå både hva problemløsende atferd er, og hvordan den kan trenes i praksis.

Problemløsende atferd kan beskrives som barnets måte å møte en vanskelig situasjon på:
– Barnet oppdager at noe er vanskelig.
– Det prøver å forstå hva som skjer.
– Det vurderer ulike handlingsvalg.
– Det velger en løsning og justerer kursen ut fra erfaring.

Når denne prosessen fungerer, ser en oftere roligere samspill, bedre læring og mindre konflikt. Når den ikke fungerer, kan utfordringer lett bli til varig problematferd. Barnet får negative erfaringer, føler seg misforstått, og utvikler strategier som kanskje virker der og da, men som skaper nye problemer over tid. Et barn som stadig slår når det blir frustrert, har gjerne ikke lært gode alternativer.

En ungdom som alltid trekker seg unna konflikter, har kanskje erfart at egne meninger ikke blir tatt på alvor. I begge tilfeller blir oppgaven for voksne å støtte barnet i å oppdage at det faktisk finnes andre måter å handle på. En enkel måte å forstå problemløsende atferd på, er å se for seg et mentalt kart: Noen barn har mange veier å velge mellom, mens andre bare ser én smal sti. Målet med arbeidet er å hjelpe barnet til å tegne inn flere veier.

For fagpersoner som ønsker mer kunnskap om problematferd, sosial læring og praktisk arbeid med barn og unge, kan det være nyttig med strukturert opplæring. Kompetansesenter og Bedriftshjelp tilbyr blant annet kurs innen sosialpedagogikk, problematferd og tiltak som styrker både problemløsende atferd og sosial kompetanse hos barn og unge.

Hvordan utvikles problemløsende atferd i praksis?

Utvikling av god problemløsning skjer ikke i tomrom. Den formes i møte med voksne, jevnaldrende og miljøet rundt barnet. Flere faktorer er særlig viktige:

1. Trygg relasjon og forutsigbar struktur
Barn lærer best når de opplever trygghet. Voksne som er rolige, tydelige og stabile, gir et nødvendig grunnlag for at barnet tør å utforske nye måter å reagere på. En strukturert hverdag, faste rutiner og klare forventninger gjør problemene mer håndterbare. Barnet vet hvor rammene går, og kan bruke mer energi på å finne løsninger enn på å gjette hva som forventes.

2. Modellæring og felles refleksjon
Barn observerer voksne hele tiden. Når de ser voksne som snakker sammen, lytter, spør og forhandler uten å krenke hverandre, får de konkrete eksempler på hva god problemløsning kan være.

3. Trening i små, oversiktlige situasjoner
De fleste barn klarer ikke å endre atferd i de mest intense øyeblikkene. Treningen må skje i mindre, mer håndterlige situasjoner først.

4. Språk for følelser og behov
Barn som mangler ord for det de kjenner, uttrykker seg ofte med kropp og handling. Ved å sette ord på følelser sammen med barnet du ser frustrert ut, nå ble du skikkelig skuffet får barnet et språk for egne reaksjoner. Det gjør det lettere å be om hjelp før situasjonen låser seg.